Er genmodifiserte planter og konvensjonelle planter av like god kvalitet?

04.09.2008

Thomas Bøhn har forsket på hvordan genmodifisert mais som inneholder et giftstoff fra en jordbakterie påvirker vannlopper. Resultatene viser blant annet at vannlopper foret med genmodifisert mais hadde høyere dødelighet enn vannlopper foret med vanlig mais. Forskningen hans har vekket interesse og han har blant annet hatt et innslag på Schrödingers katt.

Genmodifisering av nytteplanter som mais, soya, poteter, raps, ris, og bomull øker i omfang, og blir brukt som et ledd i bekjempelsen av insekter som spiser på nytteplantene våre. En måte å redusere dette problemet på er å genmodifisere planter. Litt forenklet sagt: man setter inn et gen som koder for et giftstoff fra jordbakterien Bacillus thuringiensis (Bt). Giftstoff fra Bt (det finnes flere typer) er ment spesifikt å drepe skadeinsekter uten å påvirke andre arter. Selv om bruken av genmodifiserte (GM) planter i prinsippet kan være bedre for miljøet enn utstrakt bruk av sprøytemidler, er det ennå liten kunnskap om hvordan giftstoff fra Bt kan påvirke økosystemene.

Et viktig spørsmål er om Bt-giftstoff fra GM planter er så spesifikt som man skulle ønske. Hvis giften ikke virker så presist, kan biodiversiteten bli negativt påvirket. GM-planter dyrkes i enkelte land i stor skala (millioner av hektar globalt) og mesteparten av plantene (og dermed giftstoff) blir liggende på bakken etter innhøsting. Giftstoffet blir gradvis brutt ned, men vil være i kontakt med organismer i jordsmonnet eller i nærliggende bekker og vannsystemer. .

Thomas Bøhn har i samarbeid med andre forskere ved GenØk - Senter for Biosikkerhet, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo studert hvordan GM mais som inneholder Bt-giftstoff påvirker modellorganismen vannloppe (Daphnia magna). Studiet gikk ut på å fore en gruppe med vannlopper med GM mais inneholdende Bt-giftstoff og en annen gruppe med konvensjonell mais. Resultatene av studien viser at de vannloppene som ble foret med GM mais blant annet hadde høyere dødelighet enn de som ble foret med den vanlig mais.

De negative effektene av Bt-mais på vannloppe viser at GM mais og konvensjonell mais ikke har samme kvalitet som matkilde for vannlopper. Disse overraskende resultatene antyder at Bt-giftstoffet ikke er så spesifikt som angitt og dermed også at andre arter i naturen kan skades. Videre studier er nødvendig for å forstå hvorfor den genmodifiserte maisen ikke hadde samme kvalitet som den konvensjonelle, og for å få mer kunnskap om mulige virkninger av GM mais på organsimer som ikke forårsaker skader på avling.

Bøhn vil jobbe videre med vannloppene for å teste også andre typer GM planter i et nytt prosjekt over 4 år, finansiert av programmet Miljø 2015 i forskningsrådet. Der vil han og stipendiat Marek Cuhra gjøre utdypende studier av GM planters kvalitet, også i kombinasjon med sprøytemidler og andre miljøforurensninger.


Aktuelle linker:

Presseklipp: Genøk

Commentary article: The Bioscience Resource Project

Thomas Bøhn på Schrödingers katt 

Thomas Bøhn svar på nettmøte i Schrödingers katt

GMO-debatt i Verdt å vite

Forskningsprogrammet 2015

Artikkel: Reduced Fitness of Daphnia magna Fed a Bt- Transgenic Maize Variety: (abstract)