- Ny teknologi, Vitenskapelig usikkerhet - Hva vet ekspertene?

15.10.2008

Frøydis Gillund og kollegaer har fått publisert tre artikler om usikkerhet og ny teknologi. Som et eksempel på ny teknologi har de valgt DNA-vaksinering i havbruk. Dette er et sammendrag av artiklene.

Vi er inne i en tid hvor veien fra vitenskap til ny teknologi blir tatt i bruk stadig blir kortere, samtidig er det vokst fram en erkjennelse av en iboende usikkerhet ved vitenskapen. Denne erkjennelsen har blant annet sin rot i forskeres manglede evne til å se konsekvensene av ny teknologi og hvordan vi best kan håndtere dem. En slik manglene evne har resultert i menneskelige ofre som for eksempel etter Tsjernobyl-ulykken, og av drivhuseffekten. Selv om disse eksemplene er tragiske, har de blant annet også resultert i en økt forståelse for samfunnets og naturens kompleksitet.

Vitenskapen er hele tiden på søken etter ny kunnskap, kunnskap som kan gi oss en bedre forståelse av den verden vi lever i. Å forske gir svar, men resultatene inneholder ofte usikkerheter som studeres videre. Vanligvis blir disse usikkerhetene presentert ved hjelp av statistiske metoder hvor usikkerheten blir tallfestet. Disse vitenskapligeresultatene danner ofte et grunnlag for anbefalinger og beslutninger som påvirker vår hverdag. Problemet er at disse metodene hvor en tallfester usikkerhet ikke nødvendigvis gir oss et helhetlig bilde av alle sidene ved usikkerhetene knyttet til ny teknologi. I tillegg vil forskere kunne ha forskjelling oppfattning av hva som er mangelfull kunnskap og hvor usikkerheten relatert til bruk av den nye teknologien ligger
.

For å kunne kartlegge usikkerhet og mangel på kunnskap hos ekspertene utviklet Walker og hans kollegaer (2003) et verktøy (W&H usikkerhetsmetode) som kan brukes til å kartlegge og systematisere vitenskapelig usikkerhet knyttet til risikovurderinger. Målet med denne metoden er blant annet å øke kommunikasjon mellom forskere og de som tar beslutninger, gjøre kvaliteten på bakgrunnsinformasjonen bedre, og i tillegg gi en pekepinn på hvilke forskningsområder som det bør prioriteres.

Stipendiat Frøydis Gillund ved GenØk har forsket på vitenskapelig usikkerhet og brukt W&H sin usikkerhetsmetode på bruken og utviklingen av DNA-vaksiner. En DNA-vaksine er en vaksine hvor nytt DNA eller RNA overføres til nye celler for eksempel hos fisk, slik at fiskens immunforsvar blir påvirket. Denne typen vaksiner er en ny teknologi som gir mulighet til beskyttelse mot sykdom hos mennesker og dyr. Samtidig er kunnskapen om mulige økologiske, økonomiske og etiske konsekvenser av denne teknologien mangelfull. Bruken av DNA-vaksiner representerer i tillegg mulige endringer i et komplekst økologisk system, endringer som følge av denne nye teknologien kan være vanskelig om ikke umulig å forutse.

Gjennom å intervjue tolv norske fagpersoner som enten forsker med fiskevaksiner eller arbeider innen forvaltning, analyserte Frøydis usikkerheten knyttet til DNA-vaksiner i fiskeoppdrett. Forskningen på DNA-vaksiner er av stor interesse for denne næringen og resultatene har vært lovende. Samtidig er det lite forskning på DNA-vaksinens skjebne etter at den er gitt til fisken. Blir vaksinen brutt ned, eller blir deler av den igjen i fiskens vev og organer? Kan DNAet bli en del av fiskens arvestoff? Hvilke konsekvenser kan DNA-vaksinen ha for andre ogranismer i oppdettfiskens økosystem, og er det noen konsekvenser for de som spiser oppdettsfisk? DNA vaksiner er foreløpig ikke tillat til bruk i Norge, men norske myndigheter anbefaler at DNA vaksinert fisk merkes som genmodifisert,  fordi vi ikke vet hvor lenge vaksinen er igjen i fisken etter at den er vaksinert.

Frøydis kom fram til at det er mange ukjente sider knyttet til DNA vaksinert fisk. Blant annet er det usikkerheter i forhold til hvordan fiskens immunforsvar kan reagere på vaksinen, og om mulige konsekvensene ved et utslipp av DNA-vaksine. Det er også usikkerheter knyttet til miljøkonsekvensene av rømt DNA-vakisnert fisk. Frøydis fant også ut at forskerne var oppmerksomme på og åpne for at DNA-vaksiner representerer usikkerheter på en rekke områder, men også at de vektla alvorligheten av usikkerhetene på forskjellige måter. Frøydis kom også fram til at W&H sin usikkerhetsmetode viste et mer helhetlig bilde av forhold som bør inkluderes i en analyse av usikkerheter. I tillegg viser studien områder som trenger mer forskning.

Informasjonen og refleksjonen som kommer gjennom bruken av W&H sin usikkerhetsmetode er viktig fordi den gir forskere et mer helhetlig bilde av usikkerheter knyttet til ny teknologi, og fordi den blant annet gir politikere en dypere innsikt i mulige problemstillinger før de foretar avgjørelser som påvirker vår hverdag. 

Oversatt av Harrieth Lundberg