I følge økonomiske analyser vil ca 40% av verdensøkonomien og 70% av den globale industriøkonomien i 2025 være knyttet opp mot bioteknologisektoren (1). En stor del av denne aktiviteten vil være relatert til genmodifiserte organismer (GMO). Kunnskap om potensiell risiko og farer knyttet til bioteknologien og GMO er i dag mangelfull, og denne usikkerheten gjenspeiler blant annet mangelen på risikoforskning og vurderinger i forhold til blant annet genmodifiserte landbruksprodukters innvirkning på miljø, økosystem og helse. Dette er grunnleggende utfordringer som er regulert av Cartagenaprotokollen om Biosikkerhet. Protokollen er underlagt FN konvensjonen om biologisk mangfold og har som formål å beskytte biologisk mangfold, inkludert miljø og helse fra potensielle skadevirkninger knyttet til genmodifiserte organismer.

Norge er et av de 147 landene som har underskrevet protokollen som trådte i kraft i september 2003, og er gjennom denne protokollen bundet til forpliktelser om sikker overføring, håndtering og bruk av GMO. Et av områdene som berøres av protokollen er kapasitetsbygging og teknologioverføring til utviklingsland, slik at alle land får muligheten til å gjennomføre sine forpliktelser under protokollen. Denne utfordringen krever samarbeid på et nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå, og inkluderer blant annet undervisning, trening og metodeoverføring fra land med institusjoner som har erfaring i å håndtere sikkerhet innen moderne bioteknologi.

Gateways Instituttene er et samarbeidsprogram for land som ønsker å oppfylle kravene i Cartagenaprotokollen. Programmet ble utviklet av GenØk - Senter for biosikkerhet i Tromsø og Centre for Integrated Research in Biosafety (INBI) på New Zealand. Målet er blant annet å bygge opp global og regional kapasitet innen biosikkerhet. Dette gjøres for å utvide vår kunnskap om biosikkerhet, slik at avgjørelser i politikk, regulering og forvaltning om genteknologi og GMO, blir basert et godt faglig fundament.

Gateways instituttprogram har i dag samarbeidsavtaler med National Institute of Scientific and Industrial Research, (NISI) i Zambia og Nanjing Institute for Environmental Sciences (NIES) under det kinesiske miljøverndepartementet. I framtiden vil programmet trolig utvides til å inkludere forskningsinstitutter i flere andre land, blant annet Brasil.

Utenriksdepartementet finansierte utviklingen av Gatewaysinitiativet fra 2004 -2005. Finansieringen av programmet skjer nå via støtte fra NORAD og Fredskorpset. Fredskorpset støtter et utvekslingssamarbeid, hvor 8 unge forskere er utvekslet mellom instituttene i en periode på ett til to år. NORAD støtter nå et forskningssamarbeid mellom GenØk, NIES og NISIR med oppstart høsten 2008.

Programsamarbeidet inkluderer blant annet et forskningssamarbeid for å bistå myndigheter med ny kunnskap som grunnlag for uavhengige helhetlige risikovurderinger av GMO og genteknologi. Dette gjelder bl.a. kunnskap om spredning av modifiserte gener mellom GM planter og vanlige planter, GM planters påvirkning på helse, samt uønskede effekter av GM planter på det biologisk mangfoldet, landbruk og samfunn. Samarbeidet inkluderer at medlemslandene får kunnskap nødvendig for gjennomføringen av Cartagenaprotokollen og til å foreta risikovurderinger ved søknader til myndighetene om utsetting og omsetning av GMO.

I tillegg til dette inkluderer samarbeidet utveksling og opplæring av forskere og teknikere mellom medlemslandene. Et av målene er utvikling av forskere innenfor både natur- og samfunnsvitenskap. Gatewayssamarbeidet er derfor en støtte til nasjonale og regionale forskningsinstitutter og myndigheter for å bidra til en god gjennomføring av FNs Cartagenaprotokoll, slik at FNs millenniummål om en bærekraftig og sikker utvikling av genteknologien kan oppnås.



(1) Hindmarsh R, Lawrence G and Norton J. Altered Genes: Reconstruction of Nature. The Debate. Allen & Unwin, 1998 (ISBN 186448795X).